Korreksjon av tåredal: hvorfor de fleste dårlige resultatene kommer fra pasientutvelgelsen

Tåredalen er området der injektører oftest oppdager at teknisk ferdighet ikke er den begrensende faktoren. Selve inngrepet er ikke spesielt vanskelig. Å velge hvem som bør få det, er det, og de fleste misfornøyde resultatene under øyet var avgjort før nålen ble tatt opp.

Hva hulrommet faktisk er

Skyggen pasientene peker på, er sjelden ett enkelt problem. Det kan være en ekte tåredal — et ligamentfeste som binder huden over en relativ fordypning — eller den synlige kanten av en orbital fettpute, eller nedsynkning av midtansiktet som blottlegger overgangen mellom øyelokk og kinn, eller pigmentering og tynn hud som gir mørke uten noen volumkomponent i det hele tatt.

I speilet ser dette likt ut, men det reagerer helt ulikt på behandling. Filler lagt under en fettpute som buler ut, gjør den tydeligere. Filler lagt der mørket er pigmentert, endrer ingenting og lar pasienten lure på hva hen betalte for. Filler lagt hos en pasient med dårlig lymfedrenasje gir vedvarende hovenhet som kan vare i måneder.

Den mest verdifulle vanen i dette området er å avgjøre hvilken av disse du ser på før du sier ja til å behandle — og si det høyt.

Hvem som ikke bør behandles

Pasienter med betydelig prolaps av orbitalt fett, uttalt hudslapphet, eksisterende væskeretensjon eller historikk med hovenhet om morgenen, og de hvis mørke er pigmentert snarere enn strukturelt, vil trolig alle bli skuffet. Det samme gjelder alle som forventer at området skal se «uthvilt» ut når det underliggende problemet er nedsynkning av hele midtansiktet.

Flere av disse er bedre tjent med at kinnet behandles i stedet — å gjenopprette støtte under hulrommet heller enn å fylle selve hulrommet gir ofte et bedre resultat med mindre risiko. Andre er bedre tjent med en kirurgisk vurdering, eller med ingenting.

Anatomien som gjør dette risikabelt

Området under øyet fører kar — blant dem angularis- og infraorbitalsystemene — med forbindelser mot den oftalmiske sirkulasjonen, og derfor kan karhendelser her involvere synet. Huden er den tynneste i ansiktet, så alt som legges for overfladisk vises: som en synlig kant, eller som den blålige misfargingen ved Tyndall-effekten, som kan følge filler i nedre øyelokk [1].

Området har også begrenset evne til å spre produktet. Materiale som ville satt seg ubemerket i et kinn, forblir synlig her, og hyaluronsyrens tendens til å trekke til seg vann får større følger i et område som allerede er utsatt for væskeansamling.

Forsiktige prinsipper

Presise plan, produkter og mengder hører hjemme i veiledet opplæring og i klinikkens protokoll. Prinsippene som gjelder generelt:

  • Overfladisk plassering er det som gir de synlige feilene her — kanten, det blålige skjæret, klumpen som ikke gir seg. Derfor undervises det i dybde i dette området, og derfor undervises det under veiledning heller enn ved lesing: foramen infraorbitale og karene der ligger i det dypere planet, og dypere er bare tryggere i hender som vet hvor det foramenet ligger hos denne pasienten.
  • Underbehandle bevisst, og vurder på nytt før du legger til noe. Det haster ikke i dette området, og en ny time er billigere enn oppløsning.
  • Vurder å støtte midtansiktet først og bedømme hulrommet etterpå.
  • Foretrekk butt kanyle og få innstikkspunkter. Blåmerker her er iøynefallende og bruker lang tid på å blekne.
  • Fotografer før behandling, i konsekvent lys [2]. Pasienter husker nesten alltid utgangspunktet feil.

Å forberede pasienten på tidsforløpet

Hevelse i dette området er ofte verre etter to dager enn med det samme, og kan bruke flere uker på å legge seg helt. En pasient som får vite dette på forhånd, opplever det som forventet; en pasient som ikke får vite noe, opplever det som et mislykket resultat og krever ofte oppløsning av et resultat som ennå ikke har satt seg.

Gjør kontrolltimen til en del av behandlingsplanen heller enn noe som tilbys hvis det oppstår et problem.

Når det går galt

De fleste komplikasjoner under øyet er estetiske heller enn farlige — en kant, et blått skjær, vedvarende hovenhet — og lar seg korrigere med hyaluronidase injisert i omkringliggende vev og titrert etter effekt [1].

De farlige er vaskulære, og de følger de samme reglene som ellers i ansiktet: uforholdsmessig smerte, avbleking, marmorering som ikke blekner ved trykk, og ethvert synssymptom betyr stopp, behandle og henvis umiddelbart. Som med nesen bør dette området ikke behandles av noen som ikke er fullt forberedt på det scenarioet [3].

Les videre

Praktiske kurs om dette temaet

Se praktiske kurs

Kursblogg