Aseptisk teknikk: den delen av injisering ingen fotograferer

Hver injeksjonsbehandling er et bevisst brudd på hudbarrieren, utført på en våken person i et rom som ikke er en operasjonsstue, med et produkt som blir liggende i vevet i måneder. Infeksjon i denne sammenhengen er uvanlig — og nettopp derfor slurves det så lett med disiplinen som forebygger den.

Ingen fotograferer håndhygienen sin. Den figurerer aldri i en kursannonse. Likevel er den forskjellen på en karriere med komplikasjonsfrie behandlinger og en som avbrytes av et tilfelle som tar måneder å løse.

Aseptisk ikke-berøringsteknikk, enkelt sagt

Prinsippet er snevrere og mer praktisk enn «sterilitet», som ikke er oppnåelig i et behandlingsrom. Det går ut på å identifisere delene som må holdes rene — nålen, sprøytespissen, den forberedte huden — og verken berøre dem selv eller la noe annet berøre dem mellom klargjøring og injeksjon.

De fleste bruddene er små og vanemessige, ikke dramatiske. Å palpere forberedt hud på nytt med en hanske som har vært borti en telefon, en stol eller pasientens hår. Å legge nålen mot behandlingsbrettet. Å sette hetten på nålen igjen. Å klargjøre produktet på forhånd og la det ligge udekket mens konsultasjonen fortsetter. Ingen av dem føles som feil i øyeblikket, men det er nettopp slik mikroorganismer når vevet.

Hender, hansker og forvirringen mellom dem

Håndhygiene er fortsatt det enkelttiltaket som forebygger infeksjon mest effektivt i helsetjenesten, og hansker erstatter det ikke. Hansker beskytter utøveren og reduserer overføring, men de er forurenset i det øyeblikket de berører noe urent — og en hanskekledd hånd som har justert en lampe, er ikke renere enn en bar hånd som har gjort det samme [1].

De praktiske reglene er lite glamorøse: desinfiser hendene før og etter hver pasient, hold hender og underarmer fri for smykker og klokker, skift hansker mellom pasienter og når som helst de blir forurenset under en behandling, og behandle lange negler eller gelenegler som det smittevernproblemet de er, ikke som et stilspørsmål.

Hudforberedelse

Forberedelsen betyr mer enn valget av middel. Sminke må fjernes ordentlig først, for antiseptikum påført over foundation er dekorasjon. Området rengjøres med tilstrekkelig kontakttid og får tørke — tørkingen er en del av mekanismen, ikke en forsinkelse før det egentlige arbeidet.

Når feltet først er klargjort, forblir det klargjort. Blir det berørt, klargjøres det på nytt. Pasienter godtar dette lett når det forklares som omsorg og ikke som pirk.

Engangsbruk betyr engangsbruk

Utstyr som penetrerer huden, er regulert, leveres til engangsbruk og er merket deretter. Nåler, kanyler og microneedling-kassetter kan ikke rengjøres på klinikken til en standard som gjør gjenbruk trygt, og ingen klinikkprosedyre endrer det. Etter MDR kan engangsutstyr bare reprosesseres der nasjonal lov tillater det, og bare av en aktør som påtar seg produsentens forpliktelser [2].

Sporbarhet hører med i samme diskusjon: å registrere produktets batch- og lotnummer ved hver behandling er noe myndighetene forventer, og den eneste måten å handle riktig på hvis et produkt senere trekkes tilbake eller en forsinket reaksjon må undersøkes.

Biofilm og den sene knuten

Infeksjonen som skader omdømmet, er sjelden den åpenbare. Mikroorganismer som innføres under behandlingen, kan overleve inne i filleren som en biofilm og gi en knute uker eller måneder senere — lenge etter at pasienten og utøveren har sluttet å knytte noe til den timen [3].

Slike knuter oppfører seg annerledes enn vanlige infeksjoner: de kan være smertefrie og komme og gå. Konsensusanbefalingene starter med antibiotika og kan deretter legge til hyaluronidase; steroider gis først når tegnene på infeksjon har gitt seg, fordi det kan forverre et mikrobielt problem [3]. Enhver sen, uforklart knute fortjener en gjennomtenkt vurdering heller enn et umiddelbart inngrep.

Dette er også grunnen til at planlagt tannbehandling og større sykdomsepisoder bør legges et stykke unna fillerbehandling når tidspunktet er fleksibelt — begge kan gi bakteriemi eller immunaktivering mens vevet inneholder et fremmedmateriale.

Å oppdage infeksjon tidlig

Smerte som øker i stedet for å avta, rødhet og varme som brer seg etter første døgn, fluktuasjon, sekresjon eller allmennsymptomer er alle grunner til at pasienten skal kontakte deg samme dag heller enn å vente på en kontrolltime. Si det uttrykkelig, og gi dem en vei som ikke innebærer at en resepsjonist avgjør om det haster.

Les videre

Praktiske kurs om dette temaet

Se praktiske kurs

Kursblogg